Wall-e

Wall-e

Så har det skjedd igjen, jeg har vaert på Disney film. Jeg skjønner ikke at jeg ikke lærer! I allefall, jeg hadde Sofie med meg på Silverbird Kino i Lagos og så Wall-e. Det er da en liten robot som er alene på jorden og rydder opp i menneskenes etterlatte skrothauger. Hver dag samler han sammen skrot som han presser til en liten kube og stabler opp på andre kuber, og så lengter han etter kontakt med noen. Han har en kakkelakk som kjæledyr.

Menneskene befinner seg fete, late og nytende ute i rommet der de tilbringer tiden med shopping og TV telefoner. De har utviklet seg slik gjennom bare 700 år at det nesten ikke er bein igjen, de minner mest om hvaler med mennesklige trekk. Ikke så ulikt de mest overvektige personene vi har sett i USA.

Fra romstasjonen deres sendes det roboter hjem for å ta prøver av jorda for å sjekke om det er på tide og vende hjem. Denne prøvetakingsroboten kommer i kontakt med Wall-e (som er gutt) og hun heter Eva (og er jente). Resten er Disney.