Stage beauty

Jeg fikk ikke sett filmen da den kom i 2004. kanskje jeg var bekymret for at det skulle være en helt tomhjernet kostymefilm, jeg husker ikke. Men her i Lagos, med kabeltv som ikke virker, og en bunke lånte filmer - ble det en kveld med Stage Beauty i går.

Filmen tar oss til London i 1660 årene da menn spiller alle rollene i Londons teatre. EN spesiell gjeng med vakre menn trenes opp til å være superfeminine og spiller damerollene. Sminke, parykker, og overdrevne feminine fakter gjør Ned Kynaston en stjerne.

Hans påklederske og hjelper. Maria, drømmer også om en karriere som skuespillerinne. Hun lærer seg alle Ned sine knep, kjenner hans replikker og kopierer hans bevegelser. Ett av Londons teatre trenger noe nytt, noe ingen har sett før, for å trekke mer publikum. Den strålende ideen om å la en kvinne spille en kvinnerolle blir født, og Maria tar sin første skuespillerjobb. Snart er navnet på alles lepper.

Flere teatre vil følge, men motstanden er stor fra mennene som pleide å ha disse rollene. Det ender med at kongen (King Charles og alle hans Cavelier King Charles Spaniels) bestemmer at fra nå av skal kvinner spille kvinner og menn spille menn. Karrieren til Ned er over og karrieren til Maria begynner.

Match Point

Woody Allen sin film fra 2005. Endelig fikk jeg sett den. Mislykket men vakker skuespillerinne er kjæreste med en rikmannssønn, Tom. Tennisspiller Chris, blir tennistrener og innleder et forhold til søsteren til den rike mannen Tom. Og det er en magisk tiltrekning mellom skuespilleren og tennistreneren - de to fremtidige svigersøskenene.

Mens Chris rives mellom fornuftsekteskap med sin vakre rikmannsdatter eller et forhold til skuespilleren utvikles karrieren og forholdet til svigerfamilien.

Bra film.