One more kiss

I går leide min kjære en film, One more kiss, på Lyse. Den var om en dame som hadde flyttet til New York og fikk vite at hun hadde uhelbredelig kreft. Først dro hun opp på Empire State Building og tenkte at hun skulle hoppe utfor og gjøre det slutt. Men så husket hun at noen hadde fortalt om alle de mislykkede selvmordene derfra.... Så da drar hun tilbake til byen hun kom fra og oppsøker sin barndoms kjæreste, Sam. Han har selvsagt giftet seg i mellomtiden og har ikke hørt fra hovedpersonen Sarah på 7 år. Hun forlot ham og dro til New York. Nå trenger hun ham for å gjøre noen ting en bare må få gjort før en dør....

Dette er ikke kona til Sam så happy for....

Filmen har gode skuespiller prestasjoner - og flotte landskapsportretter. Den tar opp temaer som gjør at en reflekterer - hva ville jeg ha gjort i samme situasjon?

Coffee and cigarettes

Er en film fra 2003. Coffee and cigarettes er en rar film for en ikke-røyker å se... siden kombinasjonen kaffe og sigaretter settes så høyt i filmen. Men alle de rare små dialogene underveis, de utrolig kjipe og billige bakgrunnene historiene utspiller seg på forsterker filmen.

for meg personlig var det to grunner til å se denne filmen -
1) White Stripes er med!
2) Jim Jarmusc hadde laget den

Filmen holder en utrolig høy kjendisfaktor - og ingen av storhetene er hovedpersoner - det er det kaffen og sigarettene som er. Her finner vi Tom Waits, Iggy Pop, Bill Murray, Jack White, Meg White, Cate Blanchet og Roberto Benigni for å nevne noen av de jeg kjente igjen - og kom på navnet på.

Mye småhumring her. Men for meg manglet det en rød tråd....

Dykkerklokken og sommerfuglen

I dag fikk jeg en sms fra Ellen med spørsmål om jeg ville være med på kino i luksussalen og se "Dykkerklokken og sommerfuglen". Rar tittel tenkte jeg...den filmen har jeg ikke hørt eller lest noe om, men klart jeg ble med. Da jeg kom hjem sjekket jeg kort på nettet og fikk lest litt om filmen - og tenkte at dette blir det vanskelig å lage god film om...

Men filmen var god!

Den får deg virkelig til å sette pris på den tilstand en er i.. kan gå...snakke i telefon...kan hindre folk i å slå av TV'en når du følger med på en fotballkamp! Eller snakke om deg som om du ikke er der.

Effekten av å filme personer, miljø og situasjoner slik at publikum opplever å se det hele gjennom det ene friske øyet til hovedpersonen er sterk. Særlig en scene der han får satt en ny lue på hodet.

Denne filmen burde vært obligatorisk på lege og sykepleierutdannelsene! Kanskje den blir det?

Anbefaler ALLE å gå å se denne filmen. Og sterkest av alle anbefaler jeg alle som syter og klager over småting i hverdagen å komme seg avgårde straks! Få litt perspektiver på sakene.