Dykkerklokken og sommerfuglen

I dag fikk jeg en sms fra Ellen med spørsmål om jeg ville være med på kino i luksussalen og se "Dykkerklokken og sommerfuglen". Rar tittel tenkte jeg...den filmen har jeg ikke hørt eller lest noe om, men klart jeg ble med. Da jeg kom hjem sjekket jeg kort på nettet og fikk lest litt om filmen - og tenkte at dette blir det vanskelig å lage god film om...

Men filmen var god!

Den får deg virkelig til å sette pris på den tilstand en er i.. kan gå...snakke i telefon...kan hindre folk i å slå av TV'en når du følger med på en fotballkamp! Eller snakke om deg som om du ikke er der.

Effekten av å filme personer, miljø og situasjoner slik at publikum opplever å se det hele gjennom det ene friske øyet til hovedpersonen er sterk. Særlig en scene der han får satt en ny lue på hodet.

Denne filmen burde vært obligatorisk på lege og sykepleierutdannelsene! Kanskje den blir det?

Anbefaler ALLE å gå å se denne filmen. Og sterkest av alle anbefaler jeg alle som syter og klager over småting i hverdagen å komme seg avgårde straks! Få litt perspektiver på sakene.